Medie- og informasjonskunnskap
Christine StøreThe Social Network
Mandag 29. November dro medieklassen på vg3 på kinotur. Vi så filmen The Social Network på ski kino, sammen med klassen Økonomi og ledelse. Filmen hadde fått god omtale mange steder så forventningene var høye. Personlig syntes jeg filmen var svært god. Vi fikk et godt innblikk i en sann historie, noe jeg syntes var veldig spennende. Etter filmen satt jeg igjen med en lyst til å selv skape noe stort en gang. Jeg vil skape et behov hos det moderne mennesket, og sitte igjen med følelsen at det er jeg som har skapt noe unikt som alle vet hva er.
Christine.
Det ukjente Akershus
20. September gikk medieklassen på vg3 ved Frogn videregående skole i gang med et dokumentarprosjekt “Det ukjnete Akershus – en hverdagshelt”. Prosjektet var finnansiert av Akershus fylkeskommune gjennom den kulturelle skolesekken. Seks grupper har hatt hvert sitt prosjekt. Jeg og min gruppe ønsket å vise oppmerksomhet til Ina Libak på grunnlag av hennes engasjement og hennes gode humør gjennom en dokumentarfilm. Ina Libak er Norges yngste folkevalgte i Averhøy kommune i Møre og Romsdal. Samtidig er hun fylkessekretær i AUF Akershus. Under kan du se resultatet vårt etter en åtte ukers lang periode med prosjektarbeid. Legg gjerne inn kommentarer i feltet under og uttrykk din mening.
Er du interresert i å se flere gode filmbidrag fra andre grupper i medieklassen, er det bare å trykke på lenkene til høyre. Her kan du bl.a. se klassens vinner bidrag – en dokumentarfilm om parkeringsvakten Mona.
Christine
Hachi: A Dog’s Tale!!
Har du lyst til å kose deg med en hyggelig film som er bassert på en sann historie? Da er denne filmen noe for deg.
Voyage voyage!!
8. Mars 2010 satte 23 elever og 2 lærere kursen mot Paris. En stor del av byens kjente attraksjoner var med på å gjøre valget mitt om studietur enkelt. Vi besøkte blandt annet Eiffeltårnet, katedralen Notre-Dame, paradegaten Champs-Elysées, Triumfbuen, Sacré Coeur, Musée Du Louvre, Musée National d’Art Moderne i Pompidou-senteret og Musée d’Orsay. Selv har jeg aldri vært i hovedstaden før og jeg må si jeg ble ganske så positivt overrasket. Hele byen var gjenomført i forhold til bebyggelse, og jeg vil også si at Paris viste seg og være noe annet og jeg hadde forestilt meg.
Den store attraksjonen Eiffeltårnet var noe jeg hadde hørt og sett mye av i media og noe jeg hadde høye forventninger til. Selfølgelig var det gøy å være i tårnet du kunn har lest om i aviser og reisebrosjyrer og sett på postkort, men jeg følte samtidig en liten skuffelse da jeg sto på toppen og så at “det var det, dette er toppen av eiffeltårnet”. Ellers var turen helt topp, og jeg vil annbefale alle på det sterkeste og reise til Frankrikets hovedstad.
Bon voyage Christine!
Analyse av The Truman Show
”The Truman Show” er en film fra 1998. I hovedrollen finner vi den humoristiske Jim Carrey som spiller den 30 år gamle Truman Burbank. Truman lever i en filmatisk virkelighet, et samfunn som er laget kun for han, skapt av en TV-stasjon, der over 5000 kameraer har fulgt ham 24 timer i døgnet, 7 dager i uken helt siden hans fødsel. Resten av verden kan følge med på serien om hans liv, på direkten, døgnet rundt.
Spørsmålet er imidlertid hva filmskaperen ønsker å fortelle oss med denne filmen om denne serien? [1]
Truman er en snill og omtenksom mann som lever et tradisjonelt liv i noe han tror er en småby på en øy kalt ”Seahaven”. Virkeligheten er at samfunnet rundt han består av skuespillere som spiller teater inne i verdens største filmstudie som kan sees fra månen. Truman har en grei jobb, hyggelige naboer, en søt og snill kone, og en bestevenn han kan snakke med om alt. Problemet er bare at alt er falskt, og ved et rent tilfelle oppdager han at noe er galt. ”Noen” vet hele tiden hva han gjør og hvor han er. Sannheten er i ferd med å gå opp for han.
Filmen er bygd opp slik at vi som seere raskt får vite at TV-serien ”The Truman Show” er et realityserie med kun en eneste ekte person i hovedrollen, nemlig Truman selv. Det positive med å la oss få vite dette i starten av filmen er at vi kan følge med på små detaljer, som vi ellers ikke hadde lagt merke til. For eksempel kan vi se ”tilfeldig” plassering av reklame, i tillegg til at vi kan se situasjoner rundt Truman på en annen måte enn vi ellers vill ha gjort om vi visste like lite som Truman selv. Det å la seerne få vite noe mer en hovedpersonen får dem til å holde konsentrasjonen og spenningen oppe.
Ellers er filmen er bygd opp på typisk Hollywood vis. Det fortelles en historie om Truman Burbank og hans liv på den isolerte øya Seahaven. Filmens historie blir dermed en kjede av hendelser, årsaker og virkninger, og får en varierende dramatisk intensitet som bygger seg opp fra det punktet Truman finner ut at noe er galt med det han tror er virkeligheten. Spenningen vokser deretter helt til vi når et maksimum som er det øyeblikket Truman seiler inn i veggen på studioet, og finner ut at han har blitt lurt trill rundt av alle sammen hele livet. [2]
Tilbake til spørsmålet jeg stilte i innledningen. Nemlig om det er noe skaperen av denne filmen ønsker å fortelle resten av verden? Etter at realitysjangeren kom rundt 90-tallet har flere og flere betrodd seg til ulike serier. Vi elsker simpelthen å se hvordan helt ”normale” folk som oss lever livene sine. Vi ler, vi gråter og føler nesten som vi er en del av livet til realityheltene.
I dag finnes det over tusen realityshow rundt om i verden, og flere blir det. Showene utvikles, og nye konsepter kommer til. Vi har kommet langt på vei, uten å kanskje egentlig vite det. ”The life of Ryan” er et eksempel på et realityshow i dag. Serien handler om livet til en ung gutt som er flik til å skate. Produsenten skaper konflikter mellom hovedpersonen Ryan, vennene og familien hans for å holde spenningen og seertallene oppe, i tillegg til at ”deltagerne” ofte må følge et spesielt manus. Forskjellen fra ”The Truman show” og ”Life of Ryan” er imidlertid at Ryan vet han blir filmet, i motsetning til Truman som ikke hadde en anelse at alt han gjør sees på skjermer rundt om i verden til enhver tid.
Uansett, filmen ”The Truman Show” ble trolig laget som en serie og film som skulle underholde, i tillegg til å vise et ironisk perspektiv av TV-industriens manipulerende muligheter. Det er skummelt å se hvor langt vi egentlig er kommet på vei og hvor fort utviklingen egentlig går.
Kanskje vi en gang blir vitner til noe så ekstremt som Truman show. La oss ikke håpe det.[3]
[1] http://www.vg.no/film/film.php?id=144
[2] http://www.snl.no/dramaturgi
[3] http://slideset.blogspot.com/2009/03/filmanalyse-truman-show.html
- En journalist er en person som samler og formidler informasjon for foregår i det daglige samfunnet. Journalistene formidler sine budskaper gjennom bilder, film og tekster som artikler og intervjuer.
- En Reklameskaper ligger en del i ordet. Det er en person eller et selskap som fremmer ideer og lager reklamee for en organisasjon.
En Kommunikatør er en som lager reklame for andre bedrifter og organisasjoner. Dersom jeg skulle jobbet med medier og kommunikasjon i fremtiden ville jeg vært journalist som reiste mye rundt om i verden og tatt bilder. Dette er spennende fordi du får reise og oppleve en hel del, som du kanskje ellers ikke kunne gjort om du skulle jobbe på et kontor her hjemme i Norge.
Jobben jeg hadde hatt minst lyst på i mediebransjen er Kommunikatør, fordi jeg vet lite om yrket, men ut i fra det jeg vet virker det ganske kjedelig og ensidig.
Et forferdelig busstilbud!
Frida Slåke er en av mange som raser over det dårlige busstilbudet til Frogn videregående skole.
- Jeg føler meg snytt fordi jeg bor der jeg bor, sier Frida Slåke mens hun rasende forteller om hendelser som har fått konsekvenser når det gjelder anmerkninger og timefravær i skolen.
Frida Slåke, Pia Huseby og Marie Løvberg er alle elever ved Frogn videregående skole som åpnet i 2006. Ingen av dem er gamle nok til å kjøre egen bil og er derfor avhengige av å bruke den offentlig transporten til skolen.
- Bussene mellom Dyrløkke og Frogn vgs er bra. Det går flere skolebusser forbi, både fra Ski og Sogsti/Drøbak i tillegg til Oslo ekspresser som i følge trafikanten.no skal stoppe på Frogn Vgs. Flere bussførere nekter imidlertid å stoppe på dette stoppet, noe som fører til at vi må sitte på hele veien til Oslo for så å ta en Drøbak ekspress tilbake til Heer. – Dette er det egentlig ikke noe mening med for da er skoledagen nesten over uansett, tilføyer Huseby.
For “nordpågjengen” som de kaller seg, mener både Huseby og Slåke at busstilbudet uten å overdrive er ”forkastlig”.
- Om jeg skal komme med til skolen med den offentlige transporten må jeg enten gå i 30 minutter bussstoppet for skolebussen til Frogn eller bytte buss hele tre ganger ved å først ta bussen ned til Drøbak sentrum, deretter opp til Ottarsrud for senere ta skolebussen eller risikere en Oslo ekspress til skolens bussstopp, sier Pia Huseby som lei av de tidkrevende og stressede morgnene.
Både Frida og Pia valgte Frogn vgs fremfor Ås og Ski på grunnlag av reiseveien, og trodde ikke transporten skulle bli et problem.
- Om jeg blir kjørt tar det ca. 7 min. fra døra hjemme til skolen. Med bussen tar det langt lengre tid fordi jeg må gå så langt.
Jentene har sendt brev til Ruter, men enda ikke fått svar.
- Vi håper selfølgelig at noen kan hjelpe oss å få orden på dette, slik at vi også kan komme oss til skolen som ligger under 6 km. fra hjemmstedet vårt på en litt mer effektiv og enklere måte.
Aftenposten VS VG!!!
Mandag 23.11.09 var vi på eskusjon i mediefaget. Vi besøkte både VG og Aftenposten. Både opplegget og lokalet hos VG var veldig enkelt i motsetning til Aftenposten som hadde alt litt mer proft og solid. Både lokalene, opplegget med spill virket veldig gjennomført og planlagt. Ellers en veldig bra dag. Syntes vi burde ha flere av de i skolen.
Blogges!
Christine Støre..
Nettvett så klart!!
Før de digitale medienes tid var det et tydelig skille mellom det private og offentlige rom. Privat informasjon var forbehold familie og nærmeste venner. Med den nye teknologien, internett, mobiltelefon og sosiale medier har vi fått et rom mellom det private og det offentlige, og her gjelder andre spilleregler, nemlig nettvett (Asbjørnsen; Holmen; Kjendsli, Totland, & Aaberge, 2009)
Hva handler egentlig nettvett om?
Det har vokst frem mer eller mindre uskrevne regler for elektronisk kommunikasjon. Disse reglene kalles gjerne Nettikette eller Nettvett. Reglene handler om hvordan man bør oppføre seg når man bruker Internett (nettvett). Det er i hovedsak om normal folkeskikk, noe de fleste kan, eller hvertfall bør kunne. Det handler i bunn og grunn om å ha respekt for andre mennesker, og være mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg.
Jeg tenker da spesielt på nettsamfunn som f.eks facebook. Bilder, filmer og kommentarer som egentlig aldri skulle blitt lagt ut eller postet ligger der. Uansett hvor mange sekunder, minutter, timer og dager dette innholdet ligger der før det blir slettet, vil det fortsatt ligge på en sever mange år senere. Ulempen er ikke bare at dette innholdet ligger der, men det kan også lett søkes opp av hvem som helst verden over, noe som får meg til å grøsse av tanken. Alt du legger du av personlig informasjon på nettet vil ligge der i årevis, og personer som ikke skulle hatt tilgang til denne informasjonen kan få tak i det, noe som kan skade akkurat deg.
Jeg syntes folk skal tenke mer over hva en legger ut av personlig informasjon, filmer, bilder, kommentarer av seg selv men også av andre. Det kan være morsomt der og da, men plutselig finner man tilbake til det senere når det absolutt ikke passer seg. Det kan være vanskelig å se hva som er riktig å «legge ut» på web men tenk fornuftig, og spør deg selv alltid spørsmålet; Er dette noe som er riktig av meg å legge ut, og la hele verden se det? Vær forsiktig, ikke legg ut noe du kan komme til å angre på, både når det gjelder seg selv, men også andre.
Christine Støre
